tilminne

:: In Memory ::

Regnbuebroen

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted:

Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør,
begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende
enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er
nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er
varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de
som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen,
akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting:
Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de
måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en
av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og
oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper
han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan
bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger
dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.
Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner
igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste
øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt,
men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen.

Do not stand at my grave and weep;
I am not there, I do not sleep.

I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain,
I am the gentle autumn's rain.

When you awaken in the morning's hush,
I am the swift uplifting rush,
of quiet birds in circled flight,
I am the soft stars that shine at night.

Do not stand at my grave and cry;
I am not there, I did not die.

~ Robert Hepburn ~

IN MEMORY OF FANT

Fant var den første hunden som kom til meg. En sterk og kraftig hanhund
som var blanding av Eng.Setter og Hamiltonstøver.

IN MEMORY OF BOBINE

Her er Bobine som var en Border Collie.

IN MEMORY OF KAZAN

Rosenhill`s Damascena Kazan var en Podenco gutt.
Han ble stilt ut mye, og var en kjempefin familiehund.
Han var lille "Kazangutten" til alle sammen.

Her er Kazangutten som liten valp, 1.mnd gammel.
Kazan var fra Norges første Podencokull, fødd 13/8-1988,
av et kull på 12.stk

Egentlig var det meningen med en Borzoivalp når jeg tok kontakt første gang,
men jeg endte opp med en Podenco gutt.. Jeg har ikke angret på det,
for Kazan var en riktig flott og god liten gutt.

Vi stilte han ut masse framover, både på valpeshow og etter at han ble voksen.
Han gjorde det kjempebra på utstilling- og ble etterhvert NS UCH.

På fjelltur med Kazan og Bello. Dette er tatt i 1996.
To herlige gutter med mye fart.
Må fortelle at når disse lekte sammen så hende det at Bello stakk
hodet sitt i kjeften på Kazan- vet ikke hvorfor.
Men det hendte sånn i full fart under lek.
Men Kazan, snill som han var, så gjorde han aldri Bello noe.

Senere, når jeg flyttet til Oslo i 1990- ble Kazan værende igjen i Beito.
Min bror med familie overtok han- og han fikk mange gode år
til han døde i slutten av 1999.

IN MEMORY OF TALATA ANTONI IL DORCE CARRO AND TOOTSIE

Tootsie (bakerst), var min første Dachs.
Foran er Talata Antoni IL Dolce Carro.En herlig Italiensk Mynde gutt.

Tootsie fikk jeg fra Buskerud Hundeformidling
etter kontakt med ønske om en omplasseringshund.

Jeg hadde ønske om en liten hund, det var i den tiden
jeg bodde i Oslo, rundt 1990.
Jeg hadde ikke i tankene en Dachs akkurat når Turid ringte meg
og formidlet kontakt. Men jeg kunne jo se på henne , sånn i alle fall.

Så jeg fikk besøk av den forrige eieren, og Tootsie.
En sort liten jente, som sjarmerte meg med en gang hun kom inn døra.
Ho var bare så SKJØNN, og veldig kontaktsøkende.

Hun ble igjen hos meg denne dagen , og Tootsie var den skjønneste
hunden jeg hadde hatt. En veldig spesiell hund , og vi fikk en god
kontakt med en gang. Hun var stort sett alltid løs og
følgte etter meg som en skygge, overalt var hun med meg.

Her er Miriam og Tootsie "På sporet".

Vi fant på mye sammen , jeg og Tootsie, turer i nordmarka og
hundetreff i Frognerparken for å nevne noe.
Vi ble kjent med mange nye hundefolk, på våre utflukter.
Mange fine og minnerike år fikk vi sammen .Hun var ca.4 år når hun kom
til meg, og jeg hadde henne til .Mai 1997,
litt over 11.år ble hun.

Hun vil alltid bli husket som den "helt spesielle",
og hun var min lille Perle, som jeg har gjemt innerst i hjertet mitt.

***

Talata Antoni IL Dorce Carro var en helt utrolig herlig Italiensk Mynde.

Begge vil bli savnet dypt.

Tusen takk til Ragnhild Lysaker for Antoni, og til Turid Engelstad som skaffet meg Tootsie.

IN MEMORY OF MIRIAM