IN MEMORY OF MIRANDA

Født 10/3-1997
Død 26/3- 2008

Blanding av
Collie og Flat Coat Retriever.

Bildet over : Et av de siste bildene av Miri, tatt to dager før hun døde - Påsken 2008.

Historien om Miranda :

Husker første gang jeg så Miranda.
Vi skulle bare titte på et valpekull, skulle ikke ha valp.
Men det er farlig å reise og titte på kull om du ikke skal ha.
Falt for Miri med engang jeg så henne, alle valpene kom for å hilse -
også lekte de videre.
Men en ble igjen hos meg, mens de andre lekte.
Nemlig Miranda.
Jeg lurte på om de skulle selge den, men det skulle dem ikke.
Det var den valpen de skulle ha igjen selv.

Så vi ble der en stund, også dro vi hjem.
Men vi måtte bare komme igjen og hilse på valpene om jeg ville, og det gjorde jeg.
Så dro vi av gårde ennå en gang, vel fremme ...gjett hvem som kom meg i møte.
Jo det var Miranda....og de andre valpene.

Men Miranda var den som avbrøyt leken og kom springende mot meg først.
Det virket som hun var glad for å se meg igjen.

Jeg husker ikke helt hvordan det gikk føre seg,
men lurte på en gang til om de ikke ville selge den.
Men det var nå den de skulle ha igjen sjøl egentlig,
endingen var nå omsider at oppdrettern sa at jeg skulle få kjøpe den alikevel,
for her var det valpen som hadde valgt eieren, og ikke omvendt.
Miranda tok liksom kontakt med meg.
De kunne beholde en annen valp sa de :)

Jeg ble kjempeglad for at jeg kunne få kjøpe Miranda, men hun var ikke gammel nok
til å ta med hjem ennå. Hun måtte bli 8. uker først.

Så kom dagen når vi skulle hente henne.
Også da kom hun springende i møte med oss,
med en gang hun så oss.
Og det morsomme her når vi skulle dra:
Vi leide henne ikke i bånd når vi skulle reise hjem,
neida, hun fulgte med oss bort til bilen og hoppet inn som den
største selvfølge.

Lille gode Miranda jenta mi.

Oppdretteren ble veldig overrasket når valpene ble født.
Hun hadde parret sin Collie ( moren til Miranda )
med en meget flott høyt premiert Collie hanne.
Men hjemme på gården hadde de en Flat Coat Retriever hanne ( faren til Miranda ).
Og på gården hadde det skjedd en tjuvparring ingen hadde fått med seg :)
Når valpene ble født, kom den ene kullsorte valpen etter den andre,
og oppdretteren skjønte etterhvert fort hvem som var faren.
Hele 7 sorte valper ble født, alle jenter.

Miranda var en utrolig herlig,god og vanvittig snill hund.
Aldri noe som helst problem med henne.
Hun kunne bli løftet opp ned, og hun var enestående like rolig.
Hang som et slips, ingen protester i det hele tatt.
Hun var like snill mot alle , logrende - og med sitt gode lynne
sjarmerte hun alle i senk.
Miranda var løs nesten alltid, hun stakk aldri langt unna, holdt seg i nærheten.

Og årene gikk.

Frem til Påsken 2008 var hun som normal, helt til en dag hun begynte å blø fra enden.
Og hun blødde mye...kjempemye.
Så vi dro til dyrlegen i full fart, det var helt grusomt,
for nå viste jeg hvor det bar hen.
Det viste seg at hun hadde begynt å blø fra en svulst inni livmoren,
en kreft svulst. Hun døde denne dagen av livmorkreft. Vi valgte å la henne slippe.

Nå er Godheten og Jenta mi borte.
Men i mitt Hjerte lever hun for alltid.

Hun døde 26.Mars 2008.
Ha det godt kjære Mir.
Savner deg sårt.

Home

HsK Design©